Etter tre intervjuer og fem referanser kom sjokk-mailen: – Jeg har «dra til helvete»-eposten klar

Tenk deg følelsen: Du har brukt to uker på å forberede deg til tre krevende intervjurunder. Du har mobilisert hele nettverket ditt og oppgitt fem ulike referanser som alle har lagt inn et godt ord for deg. Dere har til og med sittet rundt bordet og forhandlet om den konkrete lønnen, og rekruttereren har allerede lagt deg til på sosiale medier som om dere allerede var kolleger.

Alt lå til rette for signering. Og så plinger det inn en e-post som snur alt på hodet: «Beklager, stillingen er satt på pause.»

Read nextSjefen stjal æren for IT-geniets superkode – timene etterpå ble et mareritt for ledelsen

Reaksjonen er ikke til å ta feil av. Frustrasjonen er til å ta og føle på når teppet dras bort under beina på noen som praktisk talt sto med pennen i hånden. Mange kjenner seg umiddelbart igjen i trangen til å sende et brennhett svar tilbake, et oppgjør der man forteller ledelsen nøyaktig hva man synes om deres mangel på respekt for andres tid og krefter. Kladden ligger allerede lagret i utboksen, klar til å fyres av.

Men hva gjør man egentlig når man blir lurt inn i en slik blindvei? Blant engasjerte observatører har saken skapt to vidt forskjellige syn.

Én person argumenterte kraftig for at man aldri må la stoltheten ødelegge en potensiell mulighet. Det koster ingenting å sende to høflige linjer tilbake og si «takk for beskjed, hold meg gjerne oppdatert». Flere erfarte arbeidstakere påpeker at budsjetter plutselig kan fryses av toppledelsen helt uten at rekruttererne visste det, og at stillinger ofte tines opp igjen måneder senere. Å opprettholde en profesjonell fasade kan sikre deg jobben ved neste korsvei.

På den andre siden mener mange at nok er nok. En annen person påpekte at å smile pent etter en slik ydmykelse bare belønner useriøse selskaper for å kaste bort folks liv. Å velge en fullstendig stillhet – en stille sorti der man rett og slett ikke svarer – blir av flere hyllet som den mest verdige løsningen. Hvorfor skal man vise varme overfor et system som behandler søkere som utskiftbare brikker?

Denne ansvarsfraskrivelsen sprer seg som en epidemi i arbeidslivet, og historien har klare paralleller til hverdagen ute i produksjonsbedriftene. I en annen avdeling sliter en kvalitetskontrollør seg ut etter at produksjonen ble doblet over natten, uten at det ble satt inn ekstra hender. Da den ansatte ba lederen om hjelp med de tunge 20-kilos løftene, var svaret enkelt: «Gå og spør kollegene dine selv.» Ledelsen skyver ansvaret nedover, og overlater til de ansatte å krangle seg imellom om hvem som skal ta den tunge børen.

I den nyeste episoden av Overtid tar programlederne et knallhardt oppgjør med ledere som svikter, og diskuterer om du noensinne bør svelge kameler i jakten på karriere.