SKANDALE PÅ TOPPLABBEN: Teipet over hylende fryseralarm – smeltet 20 års forskning til en stinkende monster-suppe!

Klokken er litt over to på natten når den infernalske hyletonen skjærer gjennom stillheten i fjerde etasje. Rommet er fylt med durende maskiner, blinkende dioder og en massiv metallfryser som holder minus åtti grader. Inne i skapet ligger tyve år med prøver, svette og tårer. Utenfor sitter en utslitt student som bare vil ha fred til å fullføre nattens eksperiment.

Løsningen blir like fatal som den er enkel: Tre lag med grå gaffateip og litt tørkepapir presses hardt over alarmknappen. Lyden forsvinner, studenten puster lettet ut og laben faller til ro. Men bak stålveggene stiger gradestokken i ekspressfart mens kompressoren gir tapt.

Read nextTeskjekjerringa var anime-stjerne i Japan — 130 episoder, Studio Pierrot, og ingen i Norge visste det

Neste morgen venter det absolutte marerittet. Da laborantene låser seg inn, møtes de av en ubeskrivelig stank som river i neseborene. Fryseren har nådd lunkne tjueto plussgrader. Inne i skapet har nesten to tusen prøverør med unike cellekulturer, vevsprøver og proteiner kollapset til en grumsete, boblende suppe som flyter utover gulvet.

Det tar ikke mange minuttene før instituttet står i full fyr. To av avdelingens mest profilerte professorer kastes ut i et bikkjeslagsmål av historiske dimensjoner. Den ene ser ti års arbeid forvitre foran øynene sine og anklager rivalen for overlagt sabotasje for å vinne kampen om lukrative forskningsmidler. Den andre svarer med å kalle kollegaens forskning for verdiløs og oppdiktet.

I korridorene hviskes det om politianmeldelser og umiddelbar utvisning. En kommentator påpekte i etterkant at det er helt utrolig hvordan en hel forskningsavdeling kan settes fullstendig sjakk matt av én rull med gaffateip til femti kroner. En annen argumenterte for at ansvaret aldri kan legges på en overarbeidet student når ledelsen nekter å investere i ordentlige automatiske varslingssystemer som går rett til vaktsentralen.

Men det er midt i det stinkende oppryddingskaoset at historien tar en enda villere vending. En bioingeniør kledd i fullt verneutstyr oppdager at plastrørene i bunnen av fryseren er i ferd med å gå i oppløsning. Rørene har ikke bare smeltet av varme; de blir spist.

I den forråtnede biomassen har det oppstått et biologisk mirakel. En ny stamme av bakterier har funnet veien ned i pølen, tilpasset seg de ekstreme forholdene og begynt å fortære plasten i et tempo forskerne aldri før har sett maken til. Plutselig sitter de samme professorene som kjeftet hverandre huder fulle med en potensiell verdenssensasjon i fanget.

En tidligere labassistent delte sin fascinasjon og understreket at vitenskapen har en bisarr tendens til å levere sine største gjennombrudd akkurat når alt går til helvete på verst tenkelig vis. Spørsmålet alle nå stiller seg, er hvem som egentlig eier æren for et gjennombrudd som ble født ut av ren latskap og uaktsomhet.

I den nyeste episoden av Reaksjon går programlederne løs på dette elleville akademiske dramaet og undersøker hva som egentlig foregikk bak de lukkede dørene på laben.