Sondheims tøffeste lærdom: Hvorfor din egen høflighet hindrer deg i å lykkes

Det er en av de mest siterte linjene fra Stephen Sondheims musikalklassiker Into the Woods: 'Nice is different than good.' Setningen, som synges av karakteren Askepott, har i tiår fungert som en vekker for mennesker som prøver å navigere i en komplisert verden. Men i dagens tøffe teaterbransje har ordene fått en helt ny og brennaktuell betydning.

Mange unge skuespillere sliter med en konstant trang til å fremstå som perfekte, høflige og feilfrie. Denne søkenen etter det polerte og 'snille' viser seg imidlertid å være en av de største barrierene for kunstnerisk suksess. Flere castingagenter og regissører opplever nå at unge talenter trekker seg fra auditions og callbacks i frykt for å vise sårbarhet.

Read nextFikk ny jobb i juni – fortsatt uten kontrakt etter 3 måneder

'Vi ser en økende trend der skuespillere rett og slett saboterer sine egne sjanser,' sier en erfaren teaterprodusent. 'De får callback, men dukker aldri opp. Det handler om en lammende frykt for å ikke levere en perfekt prestasjon. De vil heller ikke prøve i det hele tatt enn å risikere å vise at de er uperfekte.'

Dette bekreftes av flere unge skuespillere som beskriver auditionsituasjonen som et mareritt der man legger hele sin personlighet på blokken. Å bli vurdert som skuespiller føles langt mer personlig enn å levere fra seg et skriftlig arbeid, og redselen for avvisning fører til at mange velger å bli i komfortsonen.

Sondheim-entusiaster peker på at komponistens mest elskede karakterer nettopp er de som tar feil valg, som snubler og som er moralsk tvetydige. Sweeney Todd ble nylig kåret til den beste Sondheim-musikalen nettopp på grunn av sin rå, upolerte og mørke energi.

Hvordan kan unge talenter lære å gi slipp på kravet om perfeksjonisme og i stedet omfavne den rå energien som kreves på scenen? Kan man i det hele tatt lykkes uten å risikere total ydmykelse? Dette er det sentrale temaet som diskuteres i ukens episode av vår teaterpodkast.