Døde med spill for 150 000 kroner: Nå nekter tech-giganten familien tilgang

Hva skjer egentlig med alt du eier på nettet når hjertet ditt slutter å slå? For de aller fleste av oss er svaret like brutalt som det er overraskende: Ingenting. Eller rettere sagt, alt blir låst bort for godt.

Tenk deg at du har brukt tjue år på å bygge opp en massiv spillsamling på nettet. Du har investert over hundre tusen kroner, samlet sjeldne trofeer og logget tusenvis av timer. Den dagen du går bort, skulle man tro at dine barn eller søsken kunne arve biblioteket på samme måte som gamle vinylplater eller tegneseriehefter i bokhyllen. Sannheten er en helt annen.

Read nextTomrommet etter storspillet: Gamere avslører medisinene som redder spillegleden

De fleste store underholdningsplattformer opererer nemlig med knallharde vilkår i liten skrift. Når du trykker på den store, fristende knappen der det står «Kjøp», kjøper du egentlig ingenting. Du betaler bare for en personlig leieavtale. Og den avtalen opphører i det sekundet du dør. Forsøker de etterlatte å logge inn med dine passord, bryter de i realiteten selskapets regler.

Saken vekker voldsomt sinne blant nettbrukere over hele verden. En kommentator påpekte at dette er intet mindre enn lovlig svindel forkledd som opphavsrett, og spurte retorisk hvorfor man betaler fullpris for ting man aldri egentlig får eie. En annen argumenterte derimot for at systemet gir mening, fordi fri arverett på digitale filer ville knust forretningsmodellen til spillutviklere som er avhengige av kontinuerlig nysalg.

Men den virkelige tragedien handler ikke om dataspill eller penger. Den handler om de uerstattelige øyeblikkene. Tusenvis av sørgende familier opplever hvert år å bli stående utenfor ugjennomtrengelige digitale murer. Bilder av nyfødte barn, videoer fra sommerferier og siste hilsener ligger trygt forvart i nettskyen, men bak totrinnsverifisering og kryptering som ingen etterlatte har nøkkelen til.

Teknologiselskapene forsvarer seg med at de må verne om brukernes personvern. Hvem sier vel at en avdød person ønsket at foreldre eller partnere skulle snoke gjennom alle private meldinger og søkehistorikk etter deres død? Det er et gyldig poeng, men en usedvanlig mager trøst for en mor som bare vil ha tilgang til bildene av sin avdøde sønn.

Både Apple og Google har rullet ut funksjoner for arvekontakter som lar deg utpeke hvem som skal få tilgang når du er borte. Likevel viser tallene at knapt noen av oss faktisk tar seg tid til å skru dem på. Vi lever livene våre fullt og helt på skjerm, men planlegger som om internett slutter å eksistere den dagen vi gjør det.

I den nyeste episoden av podkasten Nettlivet graver programlederne dypere i denne absurde digitale arvestriden og ser på hva du må gjøre i dag for å sikre at dine minner ikke forsvinner for alltid.