Sitter på lekeplassen med gråten i halsen: «Jeg glemte å ta bilde av min egen far»
Sitter på lekeplassen med gråten i halsen: «Jeg glemte å ta bilde av min egen far» · Avonetics
Det skulle være en helt vanlig ettermiddag på lekeplassen. Barna løp mellom rutsjebanene, mens pappaen satt på benken med sin bærbare datamaskin på fanget. Men under overflaten utspilte det seg et sårt og følelsesladet drama.
Mannen hadde nylig mistet sin far etter kort tids sykdom. Om ti dager skal familien samles til minnestund, og oppgaven med å lage en bildekavalkade fra farens liv falt på ham. Det var da han åpnet det digitale bildearkivet sitt at sjokket rammet.
Read nextSannheten om stefamilien: Hvorfor blir far hyllet for minste innsats mens mor får skylden for alt?
Arkivet strakte seg femten år tilbake i tid. Det inneholdt titusenvis av bilder av barna, hundene, kona og venner. Men da han søkte etter bilder av sin egen far, fant han til sammen bare 70 bilder. Enda verre var erkjennelsen av at halvparten av disse bildene ble tatt de siste få månedene – etter at faren var blitt alvorlig syk.
«Hver gang jeg tar bilde av barna mine, tenker jeg at de aldri kommer til å være akkurat slik igjen,» forteller pappaen. «Men det slo meg aldri at jeg burde tenkt nøyaktig det samme om min egen far.»
Han sitter nå igjen med en dyp anger over at han aldri tok bilde av de helt vanlige hverdagsøyeblikkene: faren som mekket i hagen, som drakk morgenkaffe på kjøkkenet, eller som leste bøker for barnebarna sine i godstolen.
Historien har utløst et enormt engasjement blant andre foreldre, og debatten raser om hvordan vi håndterer minner og fotografering i en digital tidsalder.
Your brand, right here.Reach story-obsessed listeners in 45+ languages → advertise on AvoneticsMange kjenner seg sterkt igjen i reaksjonen. En leser uttrykte at det nesten alltid er én person i familien som står bak kameraet, noe som gjør at vedkommende selv nesten helt forsvinner fra familiehistorien. Andre forteller om sorgen over hvor få uformelle bilder man sitter igjen med når foreldregenerasjonen går bort.
På den andre siden er det flere som advarer mot å la mobilkameraet styre hverdagen. Enkelte argumenterer for at de beste minnene er de man bærer i hjertet, og at det å konstant dra frem telefonen kan ødelegge den ekte tilstedeværelsen her og nå. Å ha få bilder kan ganske enkelt bety at man var for opptatt med å leve i øyeblikket sammen.
Saken reiser et tankevekkende spørsmål for alle som står midt i det travle småbarnslivet: Husker vi å dokumentere de voksne rundt oss mens vi ennå har dem hos oss?
Vertene i podkasten Foreldrefella går grundig inn i dette dilemmaet og avsier sin endelige dom i nyeste episode.
